Beintøft

 
 
 

Havet

Verdens største korallrev heter Great Barrier Reef og er et av korallrevene som er rammet av korallbleking.

Jorda vår blir ofte kalt den blå planeten, og det er jammen ikke rart. Mesteparten av jorda er nemlig dekket med hav, hele 71%, og kun en liten del består av fastland som vi kan bo på. Havet er utrolig viktig for alt liv, fordi halvparten av oksygenet på jorda produseres der, i tillegg til at havene fanger opp hele 95% av den ekstra varmeenergien som er forårsaket av menneskeskapte klimaendringer. Havene gir oss også mat og sørger for at klimaet for oss i nord ikke blir for kaldt, ved hjelp av havstrømmer som Golfstrømmen og Atlanterhavsstrømmen. Da blir varmt vann fra tropene transportert mot nord i en sterk strøm, som kjøles mer og mer ned jo nærmere nord den kommer. I havet lever attpåtil det vi kaller for «havets regnskog», nemlig korallrev.

En korall er et bittelite dyr som lever i havet. Kroppen til koralldyret har et hardt skjelett av kalk. Mange koralldyr lever i kolonier og danner korallrev, som består av millioner av døde og levende koralldyr. Korallrev finnes i alle deler av verden, og har mye å si for havets økosystem. Det er svært viktig for opprinnelsen til nye arter som lever på havbunnen og et stort antall av havets arter har korallrevene som leveområde. Her vokser fiskene opp og finner både beskyttelse og mat. De eldste korallrevene har vokst i nærmere 9000 år med en fart på seks millimeter i året. Verdens største korallrev er Great Barrier Reef, som ligger i Australia. Her finnes det et mylder av liv og arter, blant annet 1500 ulike fiskearter. Great Barrier Reef er over 2600 kilometer langt og kan sees fra verdensrommet!

Korallrevene er truet. Det er flere ting som truer korallrevene. De blir ødelagte av uforsiktige turister, overfiske og skadelige fiskemetoder som trålfiske. I tillegg er det en stor trussel at havet blir surere på grunn av de høye CO2-utslippene våre. Jo mer CO2 vi slipper ut, jo surere blir havet. Surere hav gjør at det blir mindre kalk i vannet. Korallene trenger kalk for å bygge opp skjelettet sitt, og med mindre kalk i vannet blir dette vanskeligere. CO2-utslipp fører også til klimaendringer og oppvarming av kloden. Når jorda blir varmere, blir det også varmere for korallene i havet. Tropiske koraller tåler ikke temperaturforandringene så godt. Det finnes noen alger som korallene er avhengige av, og de lever sammen i en symbiose. Det vil si at de lever sammen og får næring fra hverandre. Det er på grunn av algene at korallene er så fargerike. Men når temperaturen øker, dør disse algene og korallen får ikke lenger næring. Da blekner korallen, og hvis ikke temperaturen blir lavere og det kommer nye alger, kan korallen dø. Dette kalles korallbleking og er en stor trussel for verdens korallrev i dag.

Siden korallrevene vokser så sakte, er det innmari dumt å ødelegge dem. Det vil ta mange, mange år for korallrevene å bygge seg opp igjen. Vi mennesker har utryddet en femtedel av verdens koraller allerede. Noen forskere mener at vi står i fare for å miste alle verdens korallrev i løpet av dette århundret. Dør korallrevene mister titusener av andre arter livsgrunnlaget sitt. Derfor er det viktig at verdens land kutter sine CO2-utslipp. Klarer vi det, er det større sjanse for at klimaendringene stopper opp og at havet blir mindre surt. Da er det også håp om at korallene får leve videre i havet vårt.

Trykk her for å lese mer om havet i Miljøagentrapporten Tema: Hav

Foto: Pete Niesen/Fotolia

Lær mer og finn ressurser:

Lukk